 |
  |
  |
  |
  |
|
   |
Nå har vi vaska båten - og vi har børi ved |
 |
|
Bildene våre er tatt
med
|
Bequia, 3. januar 2000 Skrevet av Morris Det er lillejuleaften og Storefri seiler inn i havnen på Bequia. Vi ankrer opp sammen med alle de andre norske båtene. Det er en hel norsk koloni her nede. Vi bestemmer oss for å lade opp batteriene til i morgen, det er da det skjer. Det blir derfor en rolig kveld.
Det er julaften. Jeg stikker hodet opp av luka og ser meg rundt. Sol fra skyfri himmel, bølgeskvulp inne på den hvite stranda, palmesus og 28 grader i vannet. Jommen sa jeg julestemning.
Men her nede er vi jo alle i båt, så jeg er ikke redd for at dette skal bli en mislykket julaften. Tvert i mot. Klokken nærmer seg elleve, og vi drar over til nabobåten Swany som har invitert alle de norske seilerne over på julegrøt og rød saft. Det kommer masse folk og vi storkoser oss.
Et par timer senere tar vi taxi opp til Mariann. Historien til Mariann er et kapittel for seg selv, eller kanskje snarere en bok. Men for å gjøre en lang historie kort kan jeg si at hun kom hit til Bequia med Colin-Archeren "Fredag" for mange år siden. Hun slo seg like godt ned her på øya, og hver jul inviterer hun alle nordmenn opp til seg på julegløgg. Og her sitter vi altså bak på lasteplanet til en pick-up mens sjåføren som tydeligvis heter noe med Schanke til etternavn prøver å trå gasspedalen gjennom gulvet. Vi begynner å diskutere livsforsikringene våre, men før vi kommer til en konklusjon er vi fremme. Da vi hopper av "taxien" blir vi møtt av en av verdens koseligste damer, Mariann. Hun står i porten og ønsker alle velkommen med hjemmelagde karameller.
Vi har øvd inn noen julesanger i vårt repertoire, og fra taket på huset holder vi konsert for 200 seilere.
Etter gløggen er det beach-party. Pinnekjøttet vårt ligger et sted mellom Oslo og Barbados, så vi må nøye oss med grillpølser. Litt stusselig kanskje, men natten blir likevel en utrolig bra fest som ikke slutter før solen står opp. Da vi står opp i ellevetiden får vi det travelt. Vi er invitert hjem på julelunch av fire søstre. Vi har vel ikke de største forventningene, men det kunne vi godt ha hatt. Da vi kommer frem blir vi servert kald jule-øl. Vi blir sittende å prate med faren mens søstrene og moren gjør istand maten. Og for en mat. Det er kalkun, stuffing, svinekjøtt, salater, gratenger, hjemmelaget ingefærøl og mye mer. Vi sitter og prater, spiser, synger og har det utrolig koselig.
Romjulen går fort, og vi bestemmer oss for å feire nyttår på sagnomsuste Mustique. Det er øya der alle de store kjendisene som Mick Jagger, David Bowie, Tommy Hilfiger & co holder til. Det er ikke tvil om at vi drar ned snittet hva formue angår på denne øya. Fyrverkeriet begynner halv sju lokal tid, og når sitt høydepunkt klokka sju, det vil si klokken tolv hjemme i Norge. Vi teller ned og tenker på alle dere der hjemme. Fyrverkeriet er gedigent. Det skulle da også bare mangle. Man får jo litt krutt for US$ 450 000. Det deles ut selvlysende horn og kjeder, og alt i baren er gratis. Hele kalaset er betalt av en eller annen med alt for mye penger. Dette passer oss på Storefri utmerket, og vi får en pangstart på det nye milleniumet.
Morris
Skriv en hilsen i vår gjestebok!
Copyright 2000 Storefri
|
|
[Forsiden] [Siste
reisebrev] [Båt & utstyr] [Om dette eventyret] |
