'

Starten på det nye årtusenet har gitt Storefri maggoter i matskapet, mygglarver i vanntankene, og den første kakkerlakken har vist sitt vesen ombord. I tillegg sies det at det har regnet mer enn på mange år. Men klager vi? Langt ifra.

Vi er tilbake en snartur på Bequia der vi feiret jul. En rastakar har lovet å ta oss med i taxibåten hans til sydspissen av øya - til The Moonhole.

Plutselig, helt uten forvarsel, snubler Dees overbord.

Rastafolket legger vekt på image. De hilser knyttneve mot knyttneve, og lirer av seg en drøss med uttrykk som "respect man", "peace", "love", "yo soldier"  før de penser inn på det de egentlig skal si. Man preges fort, og Storefri hilser nå gjerne med med neven og med et "yeahman" eller lignende.

The Moonhole er et spektakulært steinbygg som er plassert under en naturlig ark i fjellet.

The Moonhole på Bequia.

Et tjuetalls turister har samlet seg ved inngangen til Moonhole. En amerikaner stopper oss med brysk stemme. - Excuse me, - but you're basically trespassing - this is all private area! Til tross for hans sure mine spør jeg om ikke vi i det minste kan få synge en liten sang for dem før vi gjør vendereis. Responsen er upåklagelig og fløyta får en annen låt; - you all go and enjoy the Moonhole now!!  Utrolig hva en liten sang kan utrette.

 
Utforskning

Det hadde vært rått å bo her en ukes tid tenker vi. Men hele stedet har vært ubebodd etter at en stor javs av fjellet over falt ned noen år tilbake.

Solide møbler som tåler en trøkk

Et par dager senere. Vi er kommet til St. Vincent, øya Wayne kommer fra. Han kjenner øya som sin egen baklomme, og vi drar innover øya på vulkanekspedisjon. Tett vegetasjon og eksotiske trær passerer oss. Jorda dyrkes hist og her, men bushbøndene har ikke bare rent mel i posen. Cannabisproduksjon forgår overalt i disse traktene. St. Vincent har høyere cannabisproduksjon enn Jamaica, som jo er en mye større øy. Hvert år prøver myndighetene, godt støttet av USA, å brenne cannibisplantasjene her. Men fjellet og bushen gjør oppgaven nærmest umulig.

Et trenet øye vil oppdage cannabis-produksjonen
litt til høyre for midten av bilde.

Et enormt krater åpenbarer seg i det vi når toppen. Siste utbrudd var en gang i forrige årtusen, nærmere bestemt 1979. Hm...det er rart, men 19xx høres gammeldags ut allerede...

Kraternedstigning

Etter en liten rast klatrer vi ned i vulkanen. Store steinmasser presses opp i senteret. Det unge fjellet inne i vulkanen vokser med over 1 meter i året, og Wayne blir forskrekket når han ser hvor mye det har vokst siden sist han var her tidlig på nittitallet.

Det damper opp av jorda. Moder jord har dårlig mage. Det lukter råtne egg.

 
Pføy!! - hvem har biffa?

Vel nede på havnivå og tilbake i byen, avsluttes dagen med pengekrangler med både taxisjåfører og kelnere. Det er visst helt greit å forandre avtaler underveis her. Men klager vi? Såvisst ikke.

To be or not to...(før/etter bilde)

Ali

ali@storefri.no

Les forrige reisebrev

Les neste reisebrev

Skriv en hilsen i vår gjestebok!

Copyright 2000 Storefri

[Forsiden] [Siste reisebrev] [Båt & utstyr] [Om dette eventyret]
[Våre sponsorer] [Skriv til oss]